Finally, Da satt man endelig på flyet til
Auckland, og har i skrivende stund kommet mer enn halvveis. Om ca 8
timer er vi fremme og kan nyte sommer, sol og sannsynligvis en varme
som de aller fleste av mine venner ville elsket – men som jeg ser
på med bekymring;) Men man vet at man har gode venner når man har fått
Aloe Vera gel i gave, ikke til HVIS jeg blir solbrent, men NÅR jeg
blir solbrent. Jeg har imidlertid ikke planer om å bli brent, men å
bli brun! Etter ett år i sola må jo jeg også ha fått litt farge,
iallefall LITT;)
| @London airport, a happy boy that just got his Air NZ-boardingpass. |
Flyopplevelsen
Reisen så langt har gått veldig bra.
Foruten en idiot av en mann som først snek i innsjekkingskøen på
Værnes for deretter å kjefte på meg for at han trodde jeg snek
foran han da jeg gikk til selvbetjent bagdrop. Og i Oslo skulle
selvfølgelig ei bærte bli irritert på meg da jeg spurte hvilken
skranke jeg skulle henvende meg i ifb med innsjekkingen. Hun
forlangte at jeg skulle sjekke inn på automat, men da jeg sa at jeg
ville snakke med noen ble hun bare mer og mer irritert. Hun spør så
« Er det så at du egentlig ikke vil sjekke inn på automat?» og
jeg svarer da «Ja det er akkurat det jeg ikke vil» hvorpå hun da
klarer å si «Kan du ikke bare si det med engang istedet for å
prøve å lure deg unna.» Norsk kundeservice på sitt beste.
UTENFOR Norges grenser har det imidlertid gått veldig greit –
trengte ikke engang å ta ut kameraet og den ekstra linsa fra
håndbaggasjen, holdt med laptopen. Så etter å ha repakket
håndbaggasjen flere ganger i Norge var det godt at det fungerte litt
bedre både i London og i Hong Kong.
Selve flyreisen har vært behagelig så
langt. Vi har vært heldige og slippet unna skrikende barn og
svettestinkende passasjerer rundt oss. Beinplassen er ok også. Maten
vi har fått servert har vært bedre enn forventet og vi har skålt i
vin fra New Zealand allerede. Fra London til Auckland har vi hatt
selskap av en eldre britisk dame som var svært hyggelig og pratsom.
Kenneth virker iallefall til å komme veldig godt overens med godt
voksne damer:)
Underholdningstilbudet på flyet er
også svært bra, som seg hør og bør. Best av alt er jo den berømte
sikkerhetsvideoen hvor både Peter Jacksom himself, samt Gollum og
flere andre Hobbitkarakterer og skuespillere tar del i. Air New
Zealand reklamerer tross alt for at de er The Airline of Middle Earth
så det passer jo veldig bra. Ellers har jeg her sittet i flere timer
og sett filmer og hørt musikk. Forøvrig må det nevnes at den
Glee-inspirerte filmen «Pitch Perfect» er uhyre morsom og
passasjerene rundt meg må ha lurt nå veldig på hva som foregikk
her ved vinduet hvor jeg har sittet og ledd meg nesten halv ihjel den
halvannede timen filmen pågikk. Ellers var det morsomt å se at de
har «Hodejegerne» som et av filmtilbudene på flyet, og at dette er
også den eneste filmen som man MÅ se med originalspråk og ikke kan
velge annen tekst til enn engelsk. Så det er ikke uten grunn til at
flere utenlandske medier har kåret den norske storfilmen til en av
de aller beste filmene overall i 2012. Den gjorde det jo iallefall
stort i Storbritannia på kino.
KIWI MUSIC
På musikkfronten har jeg fokusert å
høre på artister fra New Zealand og har allerede funnet meg en ny
favorittartist i RUBY FROST. Hennes fengende elektropop som beskrives
som en blanding av Lady Gaga og Björk kunne godt vært produsert her
i Norden, og slikt liker jo jeg da. Iallefall låten «Porcupine» er
jo ren guilty pleasure hele veien;) Ellers har jeg falt for Jamie
McDell som trygt kan sammenliknes med norske Lene Marlin i stilen.
Ladyhawke er ei jente som synger fantastisk alternativ elektropop.
Iva Lamkum synger mer alternativ musikk, med en blanding av ska,
reggea og r'n'b, en stil som jeg tror kunne passet bra i Norge da det
høres veldig kredibelt ut. Maisey Rika er også en veldig behagelig
artist og hun skiller seg ut siden hun synger på Maori. Ser for meg
at det blir en bra annerledes Spotify-liste etter dette året i
utlandet og kvaliteten holder seg like høyt som nå;) Da sier jeg
annerledes i den form av at det er ukjente artister, det er forsatt
Stian-musikk;) Ellers var det eneste navnet jeg kjente fra før av på
lista Kimbra, som også er verdt å ta en ekstra lytt på, men dette
er litt særere pop da.
| Transit in Hong Kong, waiting to reboard our plane. |
Ruby Frost «Volition»
Jamie McDell «Six Strings and A
Sailboat»
Ladyhawke «Anxiety»
Maisey Rika «Whitiora»
Kimbra «Vows».
Iva Lamkum «Black Eagle»
Ellers blir det veldig spennende å
møte vår første Couchsurfing-vert i Auckland. Nå må vi bare ikke
rote oss bort med engang og finne riktig vei hjem til han. Uheldigvis
blir vi ikke plukket opp på flyplassen likevel da vår stakkars vert
har hatt et uhell som gjør at han er uten bil for noen dager, men
det skal nok gå bra enn for det;)
Nå noen timer senere har vi endelig
kommet frem til vårt overnattingssted for de neste 3 nettene, og jeg
sier bare WOW!!!! Helt utrolig!!! Mer om dette i neste innlegg ;)
Bilder kommer litt etterhvert... men nå skal man ut og nyte SOMMEREN!!!! :)
Godt å høre at dere har kommet trygt fram. Nyt sommeren! :-)
SvarSlettP.S. Elsker Kimbra, men tror jeg må høre litt mer på resten...
God tur :-)
SvarSlettTakk for fine musikktips!
Trond
Heia Stian. Den aloe vera'n kommer te å komme godt med (Mexico friskt i minne)... :) Glede meg til å se de første bildan fra New Zealand! Og allerede bytta bort to vakte til mars :D hoho...Det gledes. Kos dåkker gutta. Glede meg te å følge dåkk videre. Sissel.
SvarSlett