Doomed At Mount Doom!!!!

Taupo, du Taupo – hvorfor ble det som det ble? For å si det helt ærlig, Taupo ble ikke helt som forventet. Mye av det man kan bedrive med her i Taupo er nemlig svært værbetinget.

Heldigvis fikk vi gjennomført skydivingen på søndagen, men det var jo også bare så vidt som nevnt tidligere. Det jeg derimot hadde gledet meg mest av alt var å få hiket i Tangoriro Nasjonalpark, som er blitt viden kjent etter at mye av Lord of the Rings-filmene er spilt inn der. For meg er det denne naturopplevelsen som er blitt New Zealands identitet, og jeg gledet meg veldig veldig til å få sett det på nært hold, men men... ikke alt går som det skal alltid skulle det vise seg...

Monday Spa

Den opprinnelige planen var å gjøre Tangoriro Nasjonalparken på mandag, men pga dårlig vær i nasjonalparken ble alle turer avlyst. Vi måtte derfor finne alternative planer å gjøre denne dagen. Så da ble det at vi utforsket Spa-thermal parken her i Taupo, hvor vi først gikk en natursti, allá Ladestien, hvor vi tilslutt endte opp ved de berømte Huka Falls. Et ganske vakkert fossefall, veldig kraftig, om enn ikke så svært. Deretter gikk vi samme sti tilbake og så ble det en svømmetur i en av de naturlige hot spring kildene her i Taupo. I motsetning til Rotorua var dette en varmekilde som gikk ut i elva slik at ved munningen av kilden var det svært varmt, men svømte man ut mot elva ble det kaldere. Dette var egentlig helt fantastisk og passet meg ypperlig. Så mandagen ble en ganske rolig dag sånn sett.

Tuesday Deception ;-)

Tirsdagen var vår opprinnelige plan å sjekke ut og komme oss videre, men pga at jeg hadde så lyst til å oppleve Tangoriro nasjonalparken og at værmeldingen for onsdag var spådd å skulle bli så mye bedre ble det så vi booket en ekstra natt her på hostelet. Derfor ble det så vi tok en seilbåttur ut på Lake Taupo for å sjekke ut de eldgamle Maori Rock Carvings. Båtturen var faktisk veldig, veldig hyggelig, tross at det begynte å regne som bare det underveis. Kaptein Jamie var kjempehyggelig og hadde jo selvfølgelig forberedt oss på regnet så vi var godt pakket inn i tykke varme ponchos og han hadde også innstallert ly i form av en seilbåtpresenning som han brettet ut over oss. Vi fikk også servert refreshments etter eget ønske. Da vi endelig kom til disse gamle Maori helleristningene viste det seg at de faktisk var et resultat av et stunt noen kunststudenter hadde gjort i 1980. Vel vel, så så gamle var de ikke, men likevel gamlere enn hva jeg er – så da er det greit:) Utskjæringene var likevel svært troverdige og tro mot den Maoriske kulturen, og hver del av de hadde en betydning. Vi hadde også selskap av et veldig hyggelig canadisk kjærestepar med oss på turen, John og Nicole, så stemninga var upåklagelig tross det dårlige været som dukket opp.

Team NorGerMerica

Senere på kvelden ble det så at jeg, Kenneth og Dominic og et par andre tyske gutter og superkjekkasen Eric fra Alaska joinet en popquiz på en irsk bar nede i byen. Selvfølgelig kalte vi oss Team NorGerMerica:) Dette var jo også ganske hyggelig, tross av at vi bare kom på 3.plass, men ut av 15-16 lag så var jo det ganske bra likevel;) Øl ble det jo også, og denne gangen fikk jeg smaken på Flame Beer, også et merke fra New Zealand (selvfølgelig drikker jeg bare lokal øl når jeg er ute og reiser). Enda bedre ble den da vi fikk 3 for $12NZD, dvs mindre enn 20 kroner pr flaske:-) Wiiiiii.

Tangoriro Hell Expedition

Endelig på ONSDAG fikk vi klarsignal for å kunne dra til Tangoriro Nasjonalparken! Værmeldingen informerte at det ville bli isolerte regnbyger fra morgenen av og bedre, såkalte «fine spells» utover dagen. Så det skulle være fullt mulig å få gjennomført hikingen. Dere kan tro jeg gledet meg:-) Kenneth derimot ønsket ikke å være med på turen og vi skilte derfor lag for første gang i løpet av turen. Han tok turen videre til Wellington i dag, mens jeg og Domonic tok turen til Tangoriro:-)

Gleden var imidlertid kortvarig. Det skulle vise seg at disse isolerte regnbygene langt fra var isolert da de forholdt seg konstant utover hele morgenen og formiddagen. Etterhvert som vi nærmet oss toppen ble også vinden kraftigere. Med andre ord: Turen opp til toppen var rett og slett helt for jævlig. Vindkastene kom opp i over 50-60km/t kanskje til og med opp i 70km/t, og det regnet horisontalt. Folk hadde problemer med å stå rett opp og ned på det høyeste punktet. Lenge før vi nådde toppen hadde jeg allerede blitt helt gjennomvåt og stivfrossen. Mye av turen klarte jeg ikke å røre fingrene mine engang og jeg fryktet seriøst for å bli rammet av frostbitt. I utgangspunktet burde jeg nok ha snudd mye tidligere enn hva jeg gjorde, men jeg ville jo nå denne toppen da – og været skulle jo liksom bli litt bedre etterhvert da, men nei. Det føltes virkelig som at vi hadde samme utfordring på vei mot Mount Doom som det Frodo og Sam hadde i den berømte nevnte historien, men men. Det var derfor vanskelig å nyte noe som helst av denne turen faktisk.

Personlig mener jeg at de burde ALDRI ha latt folk få gått denne turen i dag. Vi betalte tross alt i underkant av 350 kroner for å komme oss hit så jeg føler meg snytt. Det som egentlig skulle være den vakreste opplevelsen i New Zealand, ble egentlig den værste opplevelsen. Jeg kunne jo tydelig se hvor vakkert dette lavalandskapet egentlig er, dvs av det jeg kunne se, for et par steder kunne vi ikke se noe som helst foran oss, noe som var ganske stressende siden vi hadde en merket løype å måtte forholde oss til, men når man ikke ser merkene, hva gjør man da? Jeg kan jo bare forestille meg hvor vakkert dette landskapet faktisk egentlig er, men nå har jeg IALLEFALL en grunn til å dra tilbake til New Zealand :-) Jeg hadde hyggelig selskap i Dominic som var en evig optimist på vei opp, samt ei veldig søt jente fra Østerrike som jeg kom i prat med iløpet av turen. Stakkars hun hadde kledd seg i jeans og bluse – og hadde verken hansker, jakke eller noe som helt til å holde kulde og regn ute.... med andre ord værste mulig kombinasjon av klær til en slik tur, men vi overlevde nu da tilslutt.

I utgangspunktet burde jeg egentlig bare slått meg med Kenneth og dratt til Wellington i dag, men hadde jeg dratt fra Taupo uten å vært innom Tangoriro når jeg hadde mulighet til det, så ville jeg nok angret veldig på det i ettertid. Nå kan jeg iallefall si at JEG HAR VÆRT DER:) Wiiiiii.

Taupo ble imidlertid avsluttet med en hyggelig kveld sammen med kule folk, kortspill, øl og dansing på byen. Deretter ble det for min del nattbuss til Wellington By. Franske Adrey og Lea som jeg hang med kunne imidlertid informere om at det har regnet konstant i Wellington de siste dagene siden de nettopp kom derfra... absolutt ikke den informasjonen jeg trengte etter å ha gjennomført turen i Tangoriro nasjonalparken, men men... Blir å møte opp med Kenneth igjen iallefall og så får vi krysse fingrene for bedre vær igjen:)

Ciao

[ by Stian ]