Glowing poop, latenight swims and a rush of adrenaline!!!!

What a day!!! Værvarsel for dagen: SOL SOL SOL SOL og 30 plussgrader. Solfaktor 50 anbefalt på det sterkeste! Solfaktor 70 til Kenneth. Rotorua har vært en fantastisk opplevelse på alle måter, og mye takket være vår nye fantastiske venn Herbie som har tatt utrolig godt vare på oss. Miss Fortuna har vært med oss hele veien på denne turen så langt, det er sikkert og visst.

Poop-watching in Waitamo Caves

I går tok vi turen til de berømte Waitamo Caves for å drive cave-exploring med såkalte tubes, eller gummiringer som man også kan kalle de, på norsk. I motsetning til dagen før hvor vi var på rafting og ikke trengte noe ekstra utstyr for å holde på varmen ble vi denne gangen nødt til å ikle våtrdrakter som var av det heller lite kledelige slaget, men jammen meg hadde vi bruk for de. Å svømme og å ro seg gjennom en underjordisk elv på disse gummiringene var alt annet enn en varm opplevelse. Det som er spesielt med disse underjordiske hulene er at de er fylt med såkalte gloworms. Gloworms er noen morsomme insekter som bor inne i disse hulene, og avføringen de etterlater er selvlysende. Så når vi lå der på hver vår gummiring og rodde oss gjennom disse trange hulegangene kunne vi nyte dette fantastisk vakre synet av tusenvis av gloworms over oss. Ja det så faktisk rett og slett ut som en krystallklar stjernehimmel, mens det egentlig rett og slett bare var bæsj vi beskuet. Likevel, vakreste bæsjen jeg noengang har sett. Etter endt hule-utforsking fikk vi også muligheten til å utforske Waitamo Caves Village en liten tur. Pga popularitetetn til disse hulene har det vokst seg til å bli en liten landsby akkurat her, men foruten hulene var det svært lite annet interessant å se her foruten en skogssti som jeg og to koreanske jenter tok fatt på, og dette var en veldig fin sti, som minte meg litt om jde ungelstier jeg gikk da jeg var i Costa Rica i 2010:)

Late night swim in natural hot pool :)

Tilbake i Rotorua møtte vi opp med Herbie igjen som hadde lovet å ta oss med til et geothermal hot spot for en latenight-swim. Og jammen meg holdt han det han lovet. Han tok oss med til en helt fantastisk spot et stykke bortenfor allfarvei hvor vi så fyrte opp et leirbål før vi tok turen ute i denne naturlige varmekilden. OG VARMT VAR DET! Det var nesten vondt å ta de første stegene uti vannet for det var altfor varmt, men etterhvert vente kroppen seg til denne temperaturen også. Vi bare måtte unngå å få hodet under vann for da er det fare for at man kan få meningitt, og det vil vi IKKE ha! Etter å ha nytt denne varmekilden en stund, som forøvrig fikk meg til å svette adskillelig mer enn å avslappe meg, fikset vi oss litt mat, siden Herbie hadde kjøpt inn både kylling og buns som vi kunne ha til piknik. I tillegg tente han telys ved vannkanten slik at det var faktisk en veldig romlemantisk stemning i lufte mens vi lå der i termal-badet :) Og etterhvert som det ble senere kunne vi beskue en helt perfekt krystallklar stjernehimmel over oss. En stjernehimmel så vakker at bare den hjemme på Salsbruket på vinterstid kan sammenliknes med den – så da får kanskje noen av dere hjemifra en litt bedre forståelse for følelsen jeg hadde da jeg lå der i det varmeste badet jeg noengang har gjort i fri natur :)

Deretter ble det igjen en tur ute på byen da, men litt mindre drikke denne gangen da dette var tredje kveld på rad og jeg hadde stått opp såpass tidlig slik at jeg begynte å bli ganske trett, men men... Herbie er en utrolig koselig fyr å drikke sammen med, det er sikkert og visst.

Adrenalinrush!!!!

Vi utsatte turen til Taupo noen timer i dag for å kunne henge enda litt mer sammen med Herbie. Siden han hadde første del av dagen fri selv kunne han ta oss med rundt og drive aktiviteter i Rotorua. Første stopp var Lugeing, som rett og slett er olabilkjørng i oppgjort bane. Jammen meg fikk vi fart på disse bilene, og jammen meg fikk vi noen runder gratis også siden Herbie kjente de som jobbet der. Eneste minuset med opplevelsen er at man må betale så himla dyrt for å få bilder av turen. Selve inngangensbilletten kostet 41 dollar, dvs i underkant av 200 kroner. Og ønsket man bilder måtte vi betale nesten 50 kroner for hvert bilde. Når man kjører 5 runder på disse banene blir det plutselig 12-15 bilder, og da er det egentlig surt at de tar så mye betalt for å kunne ha med seg minnene hjem. Men men, bilder måtte vi ha – så vi gav dem om enn noe motvillig pengene våre vi :)

Deretter tok vi turen til virkelig en adrenalinpark. Herbie kjente også folket her så da fikk jeg vært med på en Swoop helt gratis. En Swoop er når de feste en strikk til deg og heiser deg et godt stykke over bakken hvorpå man så skal release seg fra strikken og faller så ned og ender opp som en levende pendel. Jeg har jo frykt for høyder så kan tro jeg var nervøs da vi ble heist opp i lufta og i øyeblikket like før vi skulle til å falle. Jeg hadde jo fått jobben med å release oss også, herregud. Men det var absolutt verdt opplevelsen. Så nå er første babystep til strikkhoppingen unnagjort:) Fikk også filmet opplevelsen, og siden Herbie er bestis med alle i byen her trengte vi ikke å betale noe denne gangen:-D Wii – deilig deilig:)

Slowing down the pace

Deretter tok vi turen til Government Gardens som er et parkkompleks som omgir Rotorua Museumet. Her satt vi og nøt været en liten stund og gikk så rundt og tok bilder. Selve bygget som Rotorua Museum er lokalisert er et helt fantastisk vakkert bygg og minner veldig om de tradisjonsrike eventyrhotellene vi har hjemme i Norge. Etter så å ha vært her en liten stund tok vi turen til Redwood Forest, som er et ganske stort skogsområde like utenfor Rotorua, fylt med redwood-trær og diverse andre palmer osv. Dette var en skog helt etter min smak. Redwood-trær er noen utrolig store og vakre trær, og det var veldig avslappende å ta en gåtur her, og ikke minst fordi trærne gir en god del skygge fra sola, mens den likevel klarer å skunne gjennom løvtaket flere steder og gir et fantastisk skue hvorenn man snudde seg.

NZ-burgertime, yeah!!!

Som avslutning på Rotorua-opplevelsen tok vi turen til BurgerFuel for et skikkelig burgermåltid. Men jeg som er så opptatt av å prøve ut nye ting velger jo selvfølgelig ikke den tradisjonelle burgeren da. Jeg valgte en tradisjonell New Zealandsk kombinasjon av en burger, som inkluderte Rødbeter og egg, i tillegg til at jeg istedet for vanlige fries valgte Kumara fries, som igjen kom med hvitløksaioli ved siden av. Kumara for den som ikke vet det er røde søtpoteter. I Norge er søtpoteter oransje av farge, mens de er mer røde på fargen her i New Zealand. Etter min mening var det et svært vellykket måltid, mest fordi at det var nye smakskombinasjoner som faktisk smakte relativt greit, hehe;)

3^rd Farwell

Herbie er den tredje som vi har kommet ordentlig close med og som vi så må ta farvel med – noe som var veldig trist, som det alltid er. Han uttrykte selv at han likte oss også veldig godt, men jeg kan ikke få uttrykt nok hvor takknemlig jeg er for å ha møtt en såpass hyggelig og snill person som var villig til å ta så godt vare på oss. Han har nu sagt at han har svært lyst til å komme på besøk i Norge, og han har fått invitasjon til å komme på besøk, så da får vi bare håpe på at han tar turen til det kalde nord, om han tørs:)

On our way to Taupo

Bussturen fra Rotorua til Taupo tar i underkant av en time, så vi er i skrivende stund snart fremme. Så nå er det bare å finne frem til hostelet vårt, utforske byen litt, samt å skaffe litt mat til frokost i morgen i tillegg til å kontakte svenske Emmy, som vi møtte på raftingen. Hun har forøvrig vært på tandemhopping i dag, så da blir det vel så at jeg og Kenneth må få se å få gjort det også i løpet av de neste dagene;) Vi har dyre opplevelser, men de er absolutt verdt det, absolutt:)

Ah, og i dag er det jo faktisk Lørdag:) Deilige lørdager:) mmm mmm mmm. Forresten meldt regn på tirsdag, men tror det ikke før jeg får sett det. Ha ha:-) Mange, mange tusen takker til Miss Fortuna som har stått oss bi, måtte du være med oss en god stund til :)

[ by Stian ]